“Romantikkens program var å skrive dikt om hva som helst: alt skulle kunne poetiserers. Moderne lyrikk følger gjerne oppskriften, men få aksler en slik utfordring som Odveig Klyve. ”La oss ta den blå himmelen med storm” bringer med seg langt videre perspektiver enn politisk brodd mot drøye 90 kilometer kraftlinje på Vestlandet.()
Variasjonen i virkemidler gjør Klyves diktsamling spennende å lese, samtidig som den sprenger grensene for politisk diktning. () Klyves dikt stiller store spørsmål i klimakrisens tid, med små bokstaver: ”kva er eit menneske ei stemme/ kva er demokrati/ kva er sanning/ kva er det som vaklar i stormane/ lik villfarne monster /lik veldige/ manipulasjonsmonument.”

“Mi vurdering er at den gode avantgardisten Odveig Klyve syner seg i dikt der «bonden» og «ministeren» vekslar om å gje røyst til roller, tankar til personlege roller i samfunnet. Boka sin tittel er LA OSS TA DEN BLÅ HIMMELEN MED STORM. Og boka fortener å få mange lesarar og bli TV-teater. Odveig Klyve er heilt spesiell i dag når det gjeld å la eit heilt poesiverk bli inspirert av ein norsk politisk konflikt. Frå før har ho synt evna å kunne trekkje det poetiske ut av sjukdomen alzheimer i eit heilt verk. Og etter dette fekk ho trekkje essensen ut av fotballsporten - som langt ifrå er nokon sjukdom - gjennom ei konsentrert poesibok.”

“Utvalde dikt frå åtte samlingar og med etterord av Helge Torvund syner ein praktfull poet som granskar verda med nyvaska blikk, fortøyer hjartet sitt i språket, formidlar reflektert erfaring. Mykje er klokt og vakkert formulert: ” Snart er tida to som søv i morgonen sitt kyss”. Eller så slår anti-idyllikaren fast:” Hamrar ei sorg / Smir ein heimlaus kjærlek / Inn i det verkelege”. Særleg gripande er dikta knytt til ei dement mor.”

“ein kontroll over det språklege uttrykket som er beundringsverdig”

“På en gang tidløst og tidstypisk, det er den språklige kvaliteten som
særmerker Klyves poesi. Innsikt er en annen. ­-Det er så fint!”

“Lyden av sol er ei flott diktsamling, intens og sterk.”

“Hennes ferske Lyden av sol toner med en egen lysglans i forfatterskapet.”

“-det er sann litteratur, ikkje som fasit, ikkje som oppskrift, nei, det er ei bok utan dei klare svara og likevel så klar som vatn, som tårer, som ein blå himmel.”

“Vakkert om endetid.... Poeten inviterar oss inn i ei magisk verd; der den demente er.”

“...et poetisk vågestykke å vise at Alzheimer kan romme muligheter for fred og forsoning.”

“anskaff den, les den, lytt til denne innsiktsfulle, varme og hengivne kjærlighetssang fra datter til og om moren.”

“Bokas dikt spring ut av ein indre trong til å seia nett det som vert sagt. Vakkert, musikalsk og med ein opplagt plass i rommet for dei beste dikta. Blandinga av poesi og tal, natur og spørsmål, gjer at ein ser at poesien og matematikken er to ulike språk menneska grip etter røynda med.”

“Hennes nye samling setter gleden og lidelsen i et universelt perspektiv og formidler - enkelt og stillferdig - viktig innsikt om forholdet mellom det timelige og det evige.”

“Disse diktene røper en stor tiltro til livet, slik det kan heve seg utover alle grenser. Og den viser hvilket himmelhøyt perspektiv Odveig Klyve inntar i diktene sine.”

“Den foruroligende syntesen og de sjokkerende kontrastene som gjør Johannesen, men særlig Sonnevi til fremragende politiske poeter, oppstår glimtvis også hos Odveig Klyve.”

“I hennes beste dikt er det en dirrende spenning mellom motsetningene. Det synlige holder det usynlige i sjakk, lettheten tyngden, fallet flukten etc.”

“Iblant strør hun ut et bilde, en metafor av lys eller lyd, som nesten tar pusten fra oss: “Bekken er enno lattermild” står det i et høstdikt fra 1994. Årstallet er viktig når vi leser slutten, som også viser Odveig Klyves assosiasjoner til vår verdens politiske virkelighet: “Arafat og Rabin vassar saman i det kalde vatnet”. Denne dikteren skal vi følge med både varm og kald årvåkenhet.”

“Odveig Klyve er en poet som tillater seg å eksperimentere, uten å skape kunst for kunstens skyld –uten å gi slipp på menneskets mangfold av tanker og erfaringer. Gravitasjon er en stø og givende diktsamling som fortjener å bli lest flere ganger.”

“I denne andre diktsamling fremviser Klyve det som vi kan si er god diktnings viktigste bevegelse- å si noe om noe samtidig som den skjuler det- å gjøre ting klarere for oss samtidig som det får bevare sitt mystiske skinn”

“Ei dobbel rørsle; slik kan lesaren gå på oppdagingsferd i desse dikta, som tvingar og innbyr til å lesa nytt, fleire gonger; her er ein reell røyndom og noko mellom, kva er det?

Slik peikar desse dikta på ein samansett røyndom som ligg utanfor rekkevidde, akkurat her!

Dette er moderne, religiøse eller åndelege dikt, ute av den forterpa lyriske, kristne retorikken; dikt som utfordrar og som famlar, presist og kritisk.”

“Landskapet har hun felles med en annen harding, Olav H Hauge, men Klyve hører mer til Eldrid Lunden tradisjonen (-) Odveig Klyve er nærværende i sin poesi. Hun står ikke på utsiden, men er inne i språket. Debutanten er en moden forfatter som har en god del livserfaring å by på.”